Osmose

NØKKELEN TIL EN VELLYKKET PLASTPESTBEHANDLING.

1. Innledning

For 25 år siden forbandt man begrepet "osmose" med laboratorieforsøk i skolen framfor et problem med plastbåter. Osmose eller "PLASTPEST" som det populært kalles var da ikke blitt det føleseladete emne det er i dag. Dagens materialer som brukes til behandling av problemet er blitt dramatisk forbedret.Til tross for at man la mye møye og arbeid ned i problemet før, kom 10 % av blærene tilbake det første året, og over 30 % det andre året. Dette skyldes i mange tilfeller feilaktig materialvalg for utbedring, men i hovedsak var det manglende kunnskaper fra produsentene av materialene som var årsaken.I dag benytter mange verft i Europa foreksempel Gelshield som materiale til behandling og beskyttelse mot plastpest. Dette har vist seg å være en av de beste behandlingsformer av dette problemet, mer en 97 % av behandlingene viser et vellykket resultat.

2. Hva er årsaken til problemet.

Osmose definerer som "utjevning av en saltkonsentrasjon med at en væske ( vanligvis vann ) passerer gjennom en semipermeable ( halv gjennomtrengelig ) membran".Osmose forekommer ikke bare på plastbåter, selv på ferrocement og trebåter kan blærer i hovedsak oppstå av samme årsaker som på plastbåter.Maling på metallbåter vil som regel blære p.g.a. en eller annen form for korrosjon.På en plastbåt er vanligvis gelcoaten den permeable membranen. På noen båter har også vann lett for å penetrere gjennom gelcoaten p.g.a. fysiske defekter.Nedfor skal vi gi noen forklaringer på hvordan "aktive" og sure løsninger oppstår i laminatet.Med "aktive" løsninger menes i denne sammenheng vannelskende, hygroskopiske, løsninger. Hygroskopiske løsninger i laminatet vil absorbere fuktighet fra omgivelsene og øke i volum inntil løsningen er så utblandet at det osmotiske trykket opphører og fuktighetvandringen opphører. Fuktigheten kan fjernes med varme, men så snart varmen slås av kommer de hygroskopiske løsningene til å oppta fuktighet igjen.

3. Eddiksyre og saltsyre.

Begge disse syrene forekommer i sammen og kan lett identifiseres p.g.a. den sterke lukten.I motsetning til den vanlige oppfatningen er dette snarere et symptom enn en årsak til plastpest. Blærer uten disse syrer er vanlige ved en oppblomstring av plastpest etter behandling. Disse syrer skulle kunne gi en osmose effekt under spesielle forhold i et laboratorier, men er svært sjeldent i virkeligheten.Det som nå er sagt kan virke selvmotsigende, men vi må huske at en semipermable membran er nødvendig for at en osmotisk celle skal oppstå og at mange båters gelcoat har defekter som gjør dem relativt pereabl.Syrer av den styrke som her omtalt er ikke vannelskende ( hygroskopiske ) og vil ikke oppta vann. Syrene oppstår ved at vann hydrolysere, bryter ned, den emulsjonen ( vanligvis PVA / PVC ) som brukes for å separere glassfibertrådene fra hverandre slik at polyesteren letter skal fukte glassfiberen. Når syrene dannes gjør de liten eller ingen skade på laminatet, dette fordi polyesteren som brukes ved laminering er relativt syrebestandig. Tross dette vil glassfiberen svelle og fuktighet vil være tilstede, noe som vil svekke og deformere.Syrene vil også reagere med spormetaller i laminatet. Denne reaksjonen vil generere et trykk som vil gi blærer. Spormetallene er i hovedsak natrium og kalsium og mengden spormetaller varierer etter om båten er i fersk - eller saltvann.

4. Glykol

Hvis man deler ordet POLYESTER får man POLY, som betyr mange, og ESTER som er et reaksjonsprodukt mellom en syre og alkohol. Alkoholdelen er i denne sammenheng glykol. Polyester "kokes" i store "reaksjonsskar" der bestanddelene kan reagere under kontrollerte temperaturer, og dermed forsikrer en seg om at fullstendig reaksjon finner sted.Styren tilsettes for maksimal reaktivitet, og for å senke viskositeten slik at produktet skal kunne brukes ved normale temperaturer og for at glassfiberen skal vætes ordentlig. Små mengder metallsammensetninger blir senere tilsatt for å stimulere herdehastigheten. Når polyesteren til slutt brukes til laminering av f. eks. et båtskrog tilsetter man en liten mengde organisk peroxid for å starte herdingen. Herdingen skjer meget raskt og med stor varmeutvikling, spesielt i tykke laminat. Den utherdede polyesteren har nå en meget god fasthet i forhold til vekten og alt dette til en rimelig kostnad i forhold til mange andre materialer. Men det finnes bakdeler. Det første problemet er at polyester aldri oppnår 100 % utherding. Dette beror på reaksjonens hastighet, og en begrenset rørlighet hos nødvendige reaktive grupper, noe som gir seg utslag i at det finnes ureagerte kjemiske sammensetninger igjen i skroget. Problemet er mer kjemisk enn fysisk, da dette ikke påvirker styrken i laminatet i vesentlig grad. Derimot kan de ureagerte kjemiske sammensetninger i laminatet øke permeabliteten ( gjennomslippet av vann ). Siden kan dette frigjøre f.eks. glykol. Ved laminering kan polyesteren iblant kjennes for tregtflytende til å kunne brukes. Dette grunnet for lav produkt - eller arbeidstemperatur. Man kan da bli fristet til å tilsette styren for å senke viskositeten. Styren må aldri brukes på denne måten. Styren er et reaktivt løsningsmiddel og det tar derfor del i herdingen. Feilaktig bruk vil medføre mislykket herding. I tillegg til alle disse kjemiske defekter spiller det ytre miljø en stor rolle i laminatets mulighet for å ikke slippe vann gjennom. Ferskvann er kjemisk mer penetrerende en saltvann. Varmt vann øker også risikoen for at blærer danner seg i laminatet. En båt som ligger ute hele året løper en større risiko enn en som taes opp hver vinter.

5. Fysiske defekter

Tross i at osmose er en kjemisk prosess, startes og forverres den ofte av en fysisk defekt, enten i laminatet eller i gelcoaten.

5.1 Defekter i gelcoaten.

Wicking

Dette oppstår ved produksjon av båt skroget. Man starter lamineringen før gelcoaten er herdet. Glassfibertråder vil da stikke igjennom gelcoaten og virke som sugerør og gi fuktigheten en lett vei inn i laminatet.

Stjernekrakkelering

Gelcoat er et sprøtt materiale og blir den utsatt for slag eller belastninger som er over dens elastisitet vil den sprekke. Det er mest sannsynlig at dette vil være å finne på en båt hvor laminatet er tynt, eller at glassfiberen er dårlig vetet.

Luft

Gelcoat har høy viskositet og kort brukstid ved påføring ( 10 - 15 min. ). Dette gjør at ved slutten av brukstiden øker viskositeten noe som kan resultere i innestenging av luft. Innestenging av luft kan da minske gelcoatens filmtykkelse, noe som gjør det lettere for fuktighet å trenge igjennom.

Dårlig utherdet gelcoat

Det mest vanlige defekten i laminatet er dårlig væting av glassfiberen. For optimal styrke og minst risiko for å skape luftlommer skal en glassfibermatte vætes med polyester om gangen. Av kommersielle hensyn skjer ikke dette alltid, men i stedet blir flere glassfibermatter lagt i om gangen og risikoen for å bake inn luftlommer øker. Luftlommer er utmerkete "reaksjonskammer" der vann lett kan hydrolisere ureagerte kjemiske sammensetninger og frigjøre f.eks. glykol. Vi har konstatert at gelcoat kan absorbere og videretransportere fuktighet, men mengden er meget liten, trolig ikke mer enn 1 % av sin vekt. Derimot, et dårlig gjennomvætet laminat kan absorbere langt mer.

6. Diagnose

Alle former for blærer i gelcaoten eller i laminatet kalles gjerne for plastpest, men uroen kan iblant være overdrevet.

Ikke osmosiske blærer i gelcoaten

La oss først se på en type blærer som man ofte finner i GRP (Glassfibre Reinforced Plastic) hvor det ikke finnes noen plastpest, iblant kalt "tørrblærer". Denne defekten ser ofte ut som knappenålshode store blærer eller oppsvulmninger, enten lokalt f.eks. rundt vannlinjen eller på hele undervannskroget. Disse blærer kan komme av to ting.

Innstengning av luft som sveller p.g.a. temperatur og/eller fuktighetsabsorberende effekter. Opptak av fuktighet gjennom fyllmidler eller pigment p.g.a. kvalitet på råvarer eller dårlig foredling av råvarer ved produksjon. Blærer blir ofte synlige på en ny båt etter noen måneder i sjøen. Dette er ikke et alvorlig problem forutsatt at ingen andre symptomer finnes. Man bør dog kontrollere fuktighetsinnholdet i skroget før man begynner behandlingen.

Behandling av ikke osmosiske blærer.

1. Fjern bunnstoff - evt. primer.

2. Rengjør og slip gelcoaten med 180 papir.

3. Behandling med epoxy. Finnes der defekter eller skader skal disse sparkles med løsningsmiddelfri epoxysparkel og deretter overmales med et beskyttende epoxysystem. (f.eks. 5 strøk Gelshield 200)

4. Påfør nytt bunnstoff.

Selv om blærer bare kan lokaliseres lokalt skal hele undervannskroget behandles. Dette for å hindre spredning av problemet, samt å hindre vannopptak i laminatet.

Osmosiske blærer - plastpest.

Osmosiske blærer kan variere i størrelse. En blære kan være alt fra størrelsen av et knappenålshode til en hånd, dette er direkte relatert til laminatets betingelser. Dette utvikles normalt over flere sesonger.

Blærer må åpnes for å bestemme hvilken type av væske som finnes i blærene og for å inspisere laminatet.

Væsker.

Nærværende av en væske bakom gelcoaten indikerer et potensielt problem og kan gi informasjon om laminatets tilstand. Har væsken en muggen lukt av eddik betyr det sannsynligvis at der er deler av eddiksyre og saltsyre, noe som kommer fra hydrolisering av emulsjonen i glassfiberen som nevnt tidligere.

Væsken testes med et pH papir for å bekrefte diagnosen. En pH verdi lavere enn 7 indikerer en syre. Verdiene mellom 5,5 - 3,0 er typiske der glassfiberens emulsjon har hydrolisert. Saltvann er noe alkalisk med en pH mellom 7,5 og 8,0. En sterk alkalisk verdi mellom 10 og 12 tyder på at aminaccelerator har vært brukt. (Dette brukes iblant for å stimulere herdingen av polyester)

Nærværende av glykol kan bestemmes ved å gni væsken mellom tommel og pekefinger.

Væsken skal da kjennes som olje og være litt klebrig. Glykol har også en søt karakteristisk lukt.

Laminatet.

Hvis ovennevnte test viser at båten lider av plastpest bør en fjerne litt av gelcoaten for å se hvilken stand laminatet er i. Ofte kan en se at matten / mattene under gelcoaten er dårlig mettet av tidligere beskrevne årsaker.

Et laminat i denne stand er spesielt egnet for å utvikle osmose. I slike tilfelle er en fullstendig fjerning av gelcoaten nødvendig for at behandlingen skal lykkes. I visse tilfeller kan det også være nødvendig å relaminere båten for å få tilbake styrken i skroget. Det er da viktig å velge rett materiale til en relaminering. Dette kommer vi tilbake til lengre frem.

7. Forbehandling og behandling

Erfaring viser at behandling av plastpest på et tidlig stadium ikke lykkes like ofte som en reparasjon av en alvorlig plastpest. Dette kan lyde litt merkelig, men er fakta.

Vi har tidligere gått igjennom den osmosiske prosessen, hvordan syrer utvikler seg, og om hvordan glykoler frigjøres. Hvis en forsinker behandlingen oppmuntrer man simpelthen den osmosiske prosessen til å forsette og løsningene vil blande seg ytterligere. Det er altså viktig at alle reaktive substanser kan fjernes fra laminatet for at man skal lykkes med behandlingen.

En behandling av en "syk" bunn innebærer ofte at gelcoaten må fjernes, samt det dårlige laminatet.

Hvilke metode ? Sandblåsing har vist seg å være best. Til tross for at dette er en meget rå og skitten metode har den mange fordeler:

a) Sandblåsing er "selektiv" og fjerner i hovedsak "syk" og dårlig gelcoat og laminat.

b) Friske flater blir lite påvirket og den blåste råe flaten får en struktur som er ideell for videre behandling.

c) Tomrom og luftlommer åpnes. Dette underletter fjerning av uønskede kjemiske sammensetninger og forurensninger.

d) Dårlig eller ikke vetet glassfiber fjernes. Da kan en se svake og tynne deler av laminatet. En forsterkning eller relaminering er å foretrekke fremfor at dette aldri blir oppdaget.

e) En sandblåst overflate er meget ujevn og har stort overflate areal. Dette gjør det lettere å fjerne de uønskete substanser og man fremskynder tørkeprosessen. Overflaten er også ideell som underlag for maling.

Alternative metoder er: Gelcoatpeeler, sliping og båndsliping.

Peeler er i hovedsak en høvel som stilles inn på et visst dyp. Overflaten blir jevn og en beholder bunnprofilen slik at det blir lite sparkling. Arbeidet er også rent i forhold til sandblåsing.

Bakdelene er at defekt materiale under det innstilte nivået blir liggende, og den relativt slett overflaten gir liten eller ingen hjelp til å fjerne uønskete substanser og fuktighet. Overflaten er heller ikke det beste underlag for maling. Det anbefales derfor å sandblåse svakt etter en slik behandling. En peeler er dessuten meget dyr sammenlignet med et sandblåsingsutstyr.

Før en måler fuktigheten i skroget er det meget viktig å vaske med ferskvann. Årsaken er å få fjernet syrer og glykoler. Denne prosedyren skal foretas, om mulig, daglig i to til tre uker.

I denne tiden skal all glykol ha emigrert til overflaten og blitt vasket bort med ferskvann.

Etter dette skal båten tørke under naturlige forhold.

Siden skal fuktighetsnivået kontrolleres med jevne mellomrom, og er alt vil verdiene synke raskt til et lavt nivå innen 2 - 3 uker.

Skulle fuktighetsnivået mot formodning ikke synke, eller hvis det er høye nivåer på enkelte steder kan det tyde på at glykol fremdeles er tilstede. Dette må fjernes med ytterlige vask med ferskvann. Som tidligere nevnt er glykol hygroskopisk, vannelskende, og kan derfor bare fjernes med vann.

Hvis glykol finnes i laminatet kommer det til å «suge» fuktighet. Varmt eller tørt vær kommer til å minske fuktigheten og gi inntrykk av at laminatet er tørt. Når været senere blir kaldt og fuktig kommer fuktigheten til å øke igjen.

GLYKOL KAN IKKE FJERNES MED VARME OG LAV FUKTIGHET.

Dette er meget viktig med tanke på de båter som står til tørk med byggtørkere og avfuktere. Her vil man få en indikasjon på at båten tørker etter en stund, men så snart man slår av varmen og avfukteren, vil fuktighetsnivået igjen begynne å stige.

Med det overnevnte i tankene: All organisk maling vil slippe igjennom en meget liten mengde fuktighet på molekylnivå. Et epoxylag på 200 my slipper igjennom ca. 1 microgr./kv.cm. fuktighet når sjøsetting finner sted. Under normale omstendigheter kommer dette til å fordampe fra hulrommet i laminatet. Men, hvis ikke laminatet er inert (ikke reaktivt) kommer osmoseforløpe til å starte igjen. Dette er hva som hender når osmose opp står igjen på et feilaktig behandlet osmosiskt laminat.

8. Fuktighetsmålere

En fuktighetsmåler er et godt verktøy for å bestemme fuktighetsnivået i et laminat. Men man må være meget nøye når en tyder de verdier som kommer frem slik at en ikke feilbedømmer eller dra feile konklusjoner. Man kan ikke måle laminatets tilstand med en fuktighetsmåler.

Ulike typer fuktighetsmålere

Før elektroniske fuktighetsmålere var tilgjengelige, brukte man en plastfolie som ble tapet fast på bunnen for å se om det var fuktighet i laminatet. Hvis der var tilstrekkelig med fuktighet i skroget kom det frem som kondens på innsiden av plasten. Denne metoden var enkel og billig, men meget upålitelig og ufølsom, og den gav ingen relativ fuktighetsinnhold. For øvrig fungerte dette bare hvis laminatets temperatur var høyere en omgivelsens temperatur.

Det første elektroniske instrumentet var en følsom motstandsmåler som målte elektrisk leding mellom to skarpe metallsonder. Instrumentet var mye brukt innen byggeindustrien for å måle fuktighet i trevirke. For det formålet passet instrumentet perfekt, men for glassfiber er det for ufølsomt, og gir heller ikke eksakte verdier.

I dag måler nesten alle fuktighetsmålere spenningsfrekvensen mellom to elektroder som man holder mot overflaten. Er laminatet tørt blir signalene isolert og måleren viser null. Med økende fuktighet blir ledingsevnen bedre og måleren gir utslag.

Noen målere vil ikke måle fuktigheten inne i laminatet, men måle fuktigheten i malingsfilmen eller på gelcoatens overflate. Disse verdiene kan være meget misvisende, spesielt hvis båten er malt med epoxymaling som holder på fuktigheten lenge etter den er tatt på land.

Verdien man da får kan føre til at man tror ved at malingssystemet har misslykkes og man går i gang med å fjerne malingen. Når man senere måler kommer man med stor sannsynlighet frem til at skroget er tørt.

En alternativ fuktighetsmåler (Tramex Skipper) har to elektroder montert på instrumentet med et par centimeters mellomrom. Dette instrumentet er både følsomt og eksakt og gir, ref: Internationals lab. den mest nyttige informasjon om et laminats gjennomsnittlige fuktighetsinnhold. En stor fordel med dette instrumentet er at det måler fuktighet inntil 15 mm inn i laminatet.

Når man kontrollerer laminatets fuktighetsinnhold bør man ha en referanseflate som man vet er tørr. Det mest bekvemme er å bruke fribordet på den båten man arbeider med, men dette er ikke alltid like bra. Osmosiskt laminat kan i verste fall også forekomme over vannlinjen, og dette vil gi oss feilaktige data. Det er derfor en fordel om en kan finne en relativt ny båt som en vet er i bra stand som referanse.

Hvis man lykkes med forbehandling av bunnen vil fuktighetsnivået synke under verdien man har som referanse. Hvis dette ikke skjer kan det tyde på at glykol fremdeles finnes i laminatet.

Det må nevnes at glassfiberarmerte båter med brannhemmende polyester (meget sjeldent på fritidsbåter) naturlig har en høy fuktighetsprosent. Dette kan få visse målere til å slå i bunn. Disse båtene er spesielt utsatt for osmose selv om ikke de har vært sjøsatt.

9. Hvilken type maling skal brukes.

Når skroget er klart for behandling har man lagt ned mye tid og penger. Det ville da være vanvittig å velge feil materiale, som i verste fall vil bringe oss tilbake til utgangspunktet.

For det første; behøver skroget lamineres p.g.a. svake deler eller hull i laminatet etter blåsingen?

Her må en velge mellom å reparere med polyester eller epoksy, armert med glassfiber.

Polyester er billig og lett tilgjengelig samt at den kan armeres med hvilken som helst kvalitet av glassfiber. Dette materiale passer bedre til nybygging enn til reparasjon.

Problemet med polyester er at ytterskiktet ikke herder tilfredstillende i nærvær av oksygen.

Når polyester brukes i en form utestenges all oksygen og herdingen skjer normalt. Men ved en reparasjon kommer overflaten i kontakt med luft og resulterer i at overflaten kjennes myk og klebrig, selv om reparasjonen for øvrig vil bli bra. Dette er også grunnen til at innsiden på en nybygd båt lukter styren i lang tid.

Det finnes en enkel metode for å komme rundt dette problemet. Man dekker det reparerte området til med polyetylen plast. Dette er praktisk mulig ved små områder, dog ikke større.

Prøver man å påføre noen form av maling over ufullstendig herdet flate vil dette mislykkes, spesielt hvis en bruker epoxymaling.

Det beste alternativet til små og store reparasjoner er å bruke egnet løsemiddelfri epoxy, armert med en pulverbundet glassfibermatte. Dette fordi epoxy ikke væter en emulsjonsbundet matte godt nok. Når epoxien er herdet og slipt kan den overmales umiddelbart.

Når nødvendige reparasjoner er gjort kan en forsette med malingsprogrammet. Skal en male på bart laminat er det av største viktighet å velge en løsemiddelfri epoxy for å få det beste resultat.

Velger man en vanlig konvensjonell epoxy vil laminatet absorbere løsningsmidlene.

Løsningsmiddelfri epoxy har god inntrengningsevne og væter godt. Den vil forbedre laminatets mekaniske styrke der hvor laminatet er dårlig vetet fra før. Første strøket bør være svakt farget, (tinted) dette vil gi muligheten for å se om laminatet blir vetet samt at man får total dekk.

Løsemiddelfri epoxy har fordelen med korte overmalingsintervaller. For å oppnå best heft kan man overmale mens overflaten enda føles klebrig uten fare for at løsningsmidler blir stengt inne. En bakdel er at det kreves varme og tørre arbeidsforhold slik at en unngår aminsvetting. Et god råd er å anvende en avfukter og varme. Skulle en få aminsvetting kan produktets hefteevne svekkes dramatisk. Man må da vaske med ferskvann før man overmaler.

Løsningsmiddelfri epoxy har også en begrenset maksimal overmalingstid. Når produktet er herdet vil overflaten bli som polert glass noe som vil kreve en grundig sliping før en kan gå videre. Dagens bunnstoffer har også problemer med å hefte på denne flaten. (P.g.a. mildere løsningsmidler). Det er derfor viktig å påføre et strøk primer som tie coat (heft strøk) før bunnstoff.

Løsningsmiddelholdige epoxier har fordelen av mer fleksible overmalingsintervaller samt en høyere toleranse for ytre omstendigheter, f.eks. temperatur. Bakdelen er at de ikke bygger en like tykk film som en løsemiddelfri epoxy vil gjøre. Vi regner ca. halvparten av en løsningsmiddelfri epoxy. Dette p.g.a. avdamping av løsningsmidler. En film av samme tykkelse for løsningsmiddelfri epoxy kontra en løsningsmiddelholdig vil ha den samme tetthet.

Den beste type løsningsmiddelholdig epoxy, for beskyttelse av båtbunner, består delvis av flakformete pigment. Disse flakene er ugjennomtrengelig for vann og orienterer seg horisontalt når de blir påført. Dette gjør at denne type epoxy skaper en betydelig bedre vannbarriere en hva man skulle tro. En annen fordel med denne type epoxy er den rue overflaten.

Dette gir en optimal heft mellom strøkene og en forlenget overmalingstid, noe som er bra for en forbruker som gjerne bare har tid til å gjøre arbeidet i helgene. Bunnstoff hefter også meget bra til denne typen, men det er en fordel hvis bunnstoffet blir påført innen det første døgnet.

Når man velger malingstype bør følgende regler følges:

a) Påføring skal alltid skje etter oppgitte data i spesifikasjonen, dette gjelder spesielt minimum

overmalingsintervall og antall strøk (filmtykkelse). Oppnår man ikke den rette

filmtykkelsen vil dette resultere i et mislykket resultat. For korte overmalingsintervall

med en løsemiddelholdig epoxy fører til innestenging av løsemidler.

b) Rett temperatur er avgjørende for gjennomherding. Faller temperaturen minimumsgrensen

stopper herdingen. Hvis en øker temperaturen senere vil ikke dette starte herdingen igjen.

10. sparkel

Når det gjelder sparkel til undervannsflater finnes det bare et valg, løsningsmiddelfrie epoxisparkler.Polyestersparkel skal ikke brukes under vannlinjen da disse har en tendens til å absorbere fuktighet.Epoxisparkler har også det problem, de kan svette aminer. Det er derfor å anbefale å vaske med ferskvann hvis der er mistanke om at dette forekommer på overflaten. Sparkelen skal slipes før viderebehandling, det er også viktig å merke seg arbeidstemperaturen for de enkelte sparkler.

11. Forebyggende behandling.

Forebygging av plastpest er det beste. Og det er absolutt nødvendig å foreta en slik behandling på en ny båt. Defekter som er gjemt i laminatet blir ikke synlig før fuktighet får komme til.

Ettersom man ikke kan garantere 100 % beskyttelse mot plastpest er det verdt å gjøre alt for å hindre vann i å komme inn i laminatet. Det er derimot viktig å påpeke at et malingssystem aldri kan stoppe plastpest som allerede er utviklet.

En gang var materialet som ble brukt til forebygging 2-komp. polyuretan, men dette materialet er nå erstattet med epoxy.

Polyrethanmalinger var naturlig å bruke da produktets basekomponent kjemisk er meget lik polyesteren. Isoyanatet i herderen til polyuretan kan tverrbindes (cross link) med polyesteren hvilket forbedrer produktets hefteevne.

Problemet er at polyurethanherderen er glade i fuktighet. Polyuretan har også større gjennomslippsfrekvens enn epoxy, men de er 6 ganger bedre en gelcoat.

Epoxy er det beste, men det trengs en nøye forbehandling ettersom denne type maling ikke er tilhørighet til polyester.

12. Noen ord til slutt.

Mange av dagens båter som er rammet, er arven fra slutten av 70 tallet/tidlig 80 tallet.

I dag virker det som om kvaliteten på glassfiberskrog er forbedret p.g.a. kundens krav til kvalitet, råvarer og laminering.

Påføring av et malingssysetem til å forebygge plastpest er også meget vanlig nå til dags, og med en minsket frekvens av plastpest øker bruktbåtene i verdi. Bruktbåtkjøperen unngår heller ikke lengre båter som er behandlet for plastpest, det kan ofte anses som et bedre kjøp.

Til slutt, hensikten med dette skriv var å belyse hva som forårsaker plastpest og hvorfor den i noen tilfeller kommer tilbake. Vi anser at glykolens betydning, at den finnes, men ikke merkes, samt dens hygroskopiske evner, ikke har vært tatt alvorlig nok.

Plastpestbehandling har kommet en lang vei de senere år med mange betydelige fremskritt innen materialteknologi. Med dette viser at ved å stadfeste osmosens karakter, en god forbehandling samt med å få fjernet all glykol, fremdeles er det avgjørende for at behandlingen skal være vellykket.

Hvis det er noe vedr. osmosebehandling etc. som du lurer på, kontakt oss.

Alvøen Marina AS

v/Bjørn Alvøen